Det går fremover!

Neseprøven begynner å ligne på noe her nå. Fra å ikke være særlig interessert i pinnene og å bare se ut til å teste seg frem til riktig pinne for en uke siden så søker han nå over pinnene og bruker nesa på ca 9 av 10 forsøk. Dette kaller jeg forbedring! Knallgøy! Det er så digg når ting funker!
Jeg har testet det et par ganger på skolen og på Groos og det funker veldig bra på de plassene også. Når vi trente på skolen i dag så kom det en del biler og folk, og det sto noen rett bortenfor oss og pratet. Spike ble litt forstyrret av en som parkerte rett ved oss midt i et søk, men han tok seg fint inn igjen etter litt intens logring og et heftig ønske om å få gå å hilse, og fant riktig pinne. Flinke gutten 😀
Kai har vært verdens beste mann og kappet opp et lite lass med pinner til meg så nå kommer jeg ikke til å gå tom  på en stund tror jeg 🙂
Fri ved foten har også vært et prosjekt for oss en stund nå. Jeg vet nå akkurat hvordan jeg vil ha den og den begynner å ta form. Hjemme ser det veldig bra ut, han holder posisjonen perfekt og jeg har begynt å jobbe med vendinger. På andre plasser og med forstyrrelser så er det vanskelig så vi må trene myyyyye mer før den er helt bra.
Jeg føler på mange måter at jeg har gått helt tilbake til begynnelsen med denne øvelsen og at det er en evighetsjobb, men samtidig så er det veldig gøy (som alltid…) å se resultatene av det å legge ned mye jobb i noe. Jeg fikk tilbakemeldinger på at Spike gikk for langt frem, at han ploget og at han så ut som en gyngehest når han gikk. Dette måtte jeg bare gjøre noe med, jeg kan jo ikke ha en gyngehesthund! I så fall måtte jeg ha funnet frem cowboyhatten og countrysangene og lage et lite freestylenummer ut av det… 😉 Hmm, kanskje noe å tenke på etterhvert…
Uansett. Det jeg har gjort til å er å nazifokusere på posisjon. Jeg har tenkt at om jeg får han til å bli 120% trygg på posisjonen sin så kommer gangen til å gå seg til etterhvert. Ihvertfall hvis jeg klarer å holde han i riktig modus. Jeg har måttet være ekstremt nøye på hvordan jeg belønner han. Hvis jeg belønner med lek så blir han så het at han nesten ikke er nær bakken, men samtidig hvis jeg belønner bare med mat så blir han forholdsvis fort lei og mister fokus.

Nei, nå kjenner jeg at jeg må trene litt før jeg legger meg. En liten runde med avstand og neseprøven igjen blir bra nå. Planen ligger klar… 🙂

Read Full Post »

Ruta, neseprøven og fri ved foten

Etter å ha trent litt på kjegla til klasse II så hender det selvfølgelig at Spike henger seg opp i en av konene på ruta. Vi trener ruta nå nesten hver dag og når jeg feiler han på å stille seg ved kon så løper han stort sett fint rett ut på neste forsøk. Han har fin fart ut og begynner også å bli flinkere på å finne midten selv(når han ikke henger i en kon selvfølgelig…).
Neseprøven begynner også endelig å ta form. Vi har nettopp gått over fra post-it lapper til pinner, og jeg det ser ut til at Spike begynner å få forståelsen av det. Han jobber rolig og avbalansert og jeg satser på å klare å fortsette å ha han på det rette stressnivået i denne treningen. Jeg ser fort for meg at Mr Apporteringskonge kan finne på å ta litt av her hvis han får sjangs til det…
Fri ved foten er blitt en del bedre igjen, men vi har fortsatt langt å gå (bokstavlig talt 😉 ) her før den blir som jeg vil. Når jeg ser på filmer av flinke ekvipasjer på fri ved foten så ser det rålekkert ut. Jeg vil at vår fri ved foten skal se akkurat like lekker ut… Og det skal den etterhvert. Bare vent og se 😉

Read Full Post »