Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Back in business!!!

Jepp! Vi er tilbake! Med sekken stappfull av iver og treningsmotivasjon!!!
Og knallharde kriterier – både for Spike og for meg. Vi har igjen vært i Sverige og gått elitesatsning for Maria Hagström og gjett om det har gitt et aldri så lite motivasjonskick! Herlig!

Vi fikk et spark i rævva på avstanden, har satt strikte kriterier på låste bakben og ikke minst begynner å få en fin bakover sitt. Resten av forflytningene gjelder det bare å få ro på og å passe på at er rette. Dvs selve forflytningene er fine. Men vi står fortsatt nære.
Et spark videre fikk vi også på fri ved foten. Det gjelder å være rooooooolig i belønningene. Faktisk så rolig at hele resten av kursgjengen holdt på å sovne når vi trente 😀 Og så må jeg huske mye omvendt lokking. Ellers så er posisjonen nå blitt drastisk forbedret 🙂
Og ikke minst fikk vi tatt tak i opptaket på apporten. No killing! Just action! 🙂 Jeeee 🙂

Jeg har notert en hel bøtte full det finns til og med bevis på Sivs blogg 🙂

Holder på nå å sette opp en plan for treningen i vår. Satser på klasse III debut nå i vår og da må jeg ha planen klar for å sørge for fremdriften i treningen.

Takker gjengen (Siv, Lina, Carro, Thomas & Fanny, og ikke minst Maria!) for et knallkurs!!! 🙂

Kjekt å ha :o)

Jeg vil, jeg vil!

Men jeg orker ikke… Nå er jeg så lei av å være syk! Jeg blir gørrmisunnelig når jeg leser alle bloggene til alle som har vært ute og i ridehus og greier og fått trent masse. Og jeg orker nesten ikke å finne frem godbiter en gang. Langt mindre gå ut å trene… Og vi som skal på samling med Maria i Sverige om fjorten dager! Uuuuææææ! Jeg ligger krekslig langt bak planen jeg hadde lagt opp for treningen. Og jeg hater å ligge bak planen. Kraftig bihulebetennelse sa de på legevakta, før de sendte meg hjem med et enormt lass med piller og nesespray. «Dakk» sa jeg og dro kroppen min med meg hjem igjen med øyene på stilk og hodet som holdt på å falle av… Men heldigvis hjelper diverse utstyr fra legen og jeg begynner å nærme meg de levendes verden igjen. Heldgivis. Så nå må jeg samle opp alt som finnes av treningsmotivasjon og TRENE! Jeg har møe å ta igjen etter nesten 14 dager på sofaen… Holde jevn fin posisjon på fri ved foten et helt program, trykk i værsågod, kunne skille på utlagte belønninger og belønning hos meg, avstandskommandering og 2 min flatdekk… Det er noen av målene jeg hadde satt meg. Og kjeder selvfølgelig. Det har jeg heller ikke fått trent. Nei, jeg har visst ikke tid til å sitte her å skrive, e må ud å træne!!

Sivgermor har tatt med seg ungene på juletrefest (jippi! for verdens beste svigermor 🙂 ) og jeg har akkurat kommet inn fra en herlig skitur med Spike.
Jeg hadde nesten glemt hvor gøy det er å snørekjøre og han er verdens beste hund på det området også. Han følger (ganske…) greit høyre og venstre, og roer farta på «vent». Han trekker ikke så veldig, men akkurat passe for meg siden det var årets første skitur… 🙂
Stemningen i skogen i måneskinnet med all snøen er helt utrolig. Man blir nesten trollbundet. Snakk om rekreasjon for kropp og sjel! 🙂

Dag to

Hver gang jeg går på kurs med Maria så blir jeg imponert over hennes måte å tenke på. Hun er utrolig dyktig på å se både helheten og detaljene. Hun kjører mye kjeder og begynner med det allerede når hunden er veldig ung. Som typisk klikkertrener så er jeg vant med å dille med detaljer til de blir så perfekte som mulig, og ikke sette sammen noe som helst før alt er helt hundre. Maria derimot mener at så fort man har noe som kan kjedes så kjed det sammen. Det er bra både for hundens trening og konkurransefremtid. Det er bra at den tidlig lærer seg å gjøre flere ting etter hverandre uten belønning. Typiske klikkertrenere, innkludert meg selv, kjører en høy forsterkningsfrekvens. Innlæringsmessig er jo det veldig bra, men man bør jo komme seg litt videre derfra også sånn at man ikke trenger å belønne så ofte alltid for at hunden skal henge med.

Når man kjører kjeder så ser man hvor det svake punkt er og man kan forbedre dette. Enkelte kjører kjeder på kjeder på kjeder, men endrer sjelden noe og da får man ikke samme nytten av kjedene som hvis man forbedrer bristene. Det eneste man får da er utholdenhetstrening. Jeg liker både kinderegg og effektivitet, og synes tanken på å få flere ting ut av en er helt super!

Samtidig som Maria tenker helhet så er hun også veldig flink med detaljer. Hun ser fort hvilke detaljer som trenger å endres for å få et bedre resultat. Når hun tar tak i detaljer eller kjører nyinnlæring så fokuseres det på å legge til forstyrrelser på et tidlig stadie. Detaljer endres fortløpende. F.eks man sitter, man står, man har godbiter i høyre hånd, venstre hånd, liggende på et bord osv. Det å øke kriteriene er også en viktig ting. Det er fort å henge seg opp i et kriterie og ikke komme videre. Men her er Maria veldig flink på å øke tiden og avstanden og ikke minst forstyrrelsene.

Mål er også en ting Maria er opptatt av. Jeg synes det var kjempeekkelt når jeg måtte si målene mine høyt første gangen, men jeg tror det er bra å gjøre det. Man blir mer bevisstgjort på de og da blir målene veldig tydelige. Vi har snakket om  generelle mål, mål til neste samling, konkurransemål osv. Jeg er veldig glad for at vi har satt opp mål for det har gjort meg mye mer bevisst på egen trening.

Spike har vært helt i kongeform disse dagene i Sverige. Når har vi ikke hatt noen episoder siden forrige uke. Han har heller vært i overform og har hattverdens herligste attityd. Når jeg tok han inn i ridehuset i går på morgenen så boblet han nesten over. Han tilbød adferder i hytt og pine mens vi ventet på at det skulle bli vår tur og jeg tenkte bare «å nei!» Vi skulle trene felles sitt/dekk første økta! Jeg så for meg det komplette kaos av en treningsøkt med det aktivitetsnivået han lå på der og da. Men det gikk kjempebra nå vi kom i gang med treningen. Vi jobbet med flatdekk og det var så kult for jeg merket at jeg klarte veldig fint å ha tydelige kriterier for hvordan han skulle ligge og fikk bra til å øke tiden han lå flatt.

Senere på dagen benyttet vi sjansen til å trene opptak av apporten siden vi var i ridehus og hadde sandunderlag. I begynnelsen prøvde han å fryse nesa på apporten (vi har trent ekstremt mye neseprøve og ingenting apportering i det siste :o), etterhvert så tok han, men han tok litt forsiktig og da forsøkte jeg å leke med han i det han plukket og kaste apporten som en leke, men det endte opp med dårligere plukk. Vi gikk da heller over til å trene opptak av først leker, men de ristet han veldig på og tok ikke helt bestemt, så deretter kjørte vi på gummiballer. De plukka han kjempefint og jeg fikk masse å belønne!

På slutten av dagen valgte jeg å trene fri ved foten med fokus på kontakt. Hjemme har jeg trent mye på at han skal holde seg tett til meg med kinnet inntil siden på låret mitt, og hatt knallharde kriterier på fokus. I den settingen der fikk jeg han veldig langt frem, noe jeg merket tydelig selv, og de andre mente at han lå for tett på meg sånn at det så ut som om han trengte. Men det som var kult var at han hadde verdens beste fokus! Den var jevn og over lang avstand! Yess! Siv var så snill å filme meg så det blir interessant å se det på film 🙂

Målene mine til neste gang er:
– få opp engasjementet på leken bak han selv om jeg akkurat har belønt inne hos meg
– flatdekk i to min med kommando på å legge ned hodet
– jobbe videre med avstandskommanderingen
– finne en konkurranse og melde meg på

Turen hjem gikk unna så lenge vi var våkne, og det eneste jeg hadde lyst til når jeg kom hjem klokka to om natta var å ut å trene hund! Det er vel et tegn på et vellykka kurs 😀

Maria kurs del 2

Første dag på 2. samling med Maria.
Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå, og det har gått kanon! Det jeg så aller mest på i dag var at han var gira, hadde det kul og at han virkelig ville leke. Første passet kjørte vi ruta. Den har jeg nesten vært redd for å trene i det siste fordi jeg ønsker absolutt ikke noen som helst negativ greie på den og det har skjedd et par ganger at han har reagert når vi har trent den. Men jeg tenkte det var smart å kjøre den her for her er det mange dyktige hundefolk og hvis det hadde skjedd noe så kunne de kanskje sett hva som skjedde… Men som sagt; han gikk kanon og ingen nedturer i det hele tatt. Han var heller en smule overgira. Spratt ut fra meg første gangen og endte opp to meter før ruta, jeg var totalt sløv på belønningene mine i først passet, men klarte heldigvis å ta meg litt sammen etterhvert. Jeg må bruke ballkasteren på ruta. Kastene mine er virkelig ingenting å skryte av i det hele tatt. Neste gang jeg sendte løp han ut i ruta, stilte seg veldig skjevt, men hadde verdens herligste attityd. Etter det gikk det bra på de siste gangene jeg sendte han ut. Han hadde fin fart og bra attityd på alle, men Maria mente at han hadde for mye belønningsforventning bak. Det har han absolutt nå. Jeg begynte jo med å bare sende ham gjennom ruta og belønne framover, for så å etterhvert fokusere mer på midten og belønne der. Så nå løper han fint inn og kaster seg rundt. Foreløpig har jeg det bare frivillig, men må sette på kommando på det snart.

Neste passet kjørte vi opptak. Vi var i ridehus med sandgulv og der var det ikke gøy å plukke apporten ordentlig. Først så forsøkte han seg med nesedytt på apporten, vi har trent mye neseprøve med frysmarkering i det siste så det var en litt vanskelig overgang… For å fokusere på det å plukke opp ting så brukte vi heller leker. Og baller var det enkleste for ham å plukke opp. Da plukket han opp stort sett uten problem. Det ble selvfølgelig en del risting på de og litt snøfting pga sand i nesa, men også her viste han en herlig attityd 🙂

På slutten av dagen kjørte vi valgfrie kjeder. Første kjeden valgte jeg innkalling (klasse I) og sitt under marsj. Jeg valgte disse to fordi innkallingen er veldig sikker og sitten er litt mindre sikker, men bra om jeg ser på ham i det jeg kommanderer. Nå holder vi jo også på med vårt lille nazifrivedfotenprosjekt så jeg endte typisk opp med å gå å se på ham hele sitt øvelsen… Men ellers så det bra ut. Han hadde fin fart på innkallingen og satt seg perfekt på plass. Han hadde bra kontakt og var veldig fint med.

Andre kjeden valgte jeg kortkort fri ved foten og apportering fra Marias hånd. På fri ved foten ble han overgira. Vi startet mot ruta og det ble alt for vanskelig for ham. Vi har ikke trent så mye på sånne forstyrrelser der vi er nå i treningen, så det ble kjempevanskelig… Han gikk aaaaalt for langt fremme på hele fri ved foten. PÅ innkomsten med apporten så tok han fint ute hos Maria, hadde kanonfart inn til meg, helt til han kom ca to meter i fra meg. Da bråsnudde han og sprang rett tilbake til Maria med apporten og hadde en kjempeforventing til belønning der. Jeg skulle gjerne sett mitt eget uttrykk på film der og da for det var noe jeg absolutt ikke forventet skulle skje, men det så jo bare så utrolig vittig ut 😀 Vi sente ham på nytt igjen og da kom han fint inn med god fart og i det jeg sa takk og bra så spant han rett bort til Maria igjen 😀

I morra skal vi snakke om kjeder, konkurransetrening og helhet. Gøygøygøy 😀